Irland – Spania

Fra Ardglass skulle vi bare ha en overnatting på vår vei til Dublin. Slik ble det ikke.

Da vi ankom Clogherhead for å sove motstrømmen av oss fikk vi oss en fin overraskelse. Her ble vi nemlig tatt i mot med åpne armer. Idet vi snirklet oss fram og tilbake mellom alle fiskebåtene for å finne en plass vi kunne legge til, ble vi plystret inn til kai av en staut kar i rosa refleksvest.  Han hoppet over fire fiskebåter som lå utenpå hverandre for å ta i mot trossene våres. Sean var en av de ansvarlige for Clogherhead Prawn Festival som skulle være her denne helga. Vi siterer Sean: ”Fuck Dublin, stay here instead!” eller oversatt: ”Dublin får pent vente til mandagen. For her må dere bli”. Dermed var showet i gang.

Hvis det var noe vi trengte, måtte vi bare ta kontakt med han så kunne han ordne det meste. Nettopp det gjorde vi for her i utlandet har de ikke kroner som hjemme, men noen rare greier som heter Euro, noe vi ville gå til anskaffelse av. Det var ingen pengemaskin i denne bygda, men han kunne bare kjøre oss til neste. Noen minutter senere satt vi alle fire i bilen hans. Før vi kom helt ut av havnen ble vi stoppet av en annen fyr, Aidan, som lurte på hvem disse karene var. Sean sa som sant var, at vi var på vei til Karibia, men nå var vi kommet for å være med på festivalen. Aidan fortalte oss veien til Karibia: Man smørte bare en skive med smør og seilte sørover, når smøret smeltet måtte vi svinge til høyre. Senere på dagen ble vi med Sean på den lokale puben og traff på noen fiskere. Den ene av dem hadde en stor fisketråler, så hvis vi trengte en dusj kunne vi bare gå om bord for å dusje der. Han kunne la motoren være i gang slik at vi hadde varmt vann tilgjengelig hele tida. Snakk om luksus!

Neste dag kom vi i kontakt med Aidan igjen. Han lurte på om vi ikke skulle bli med en tur ut i cabincruiseren han og en kompis eide for å ta i mot noen seilskuter som skulle ankomme havna i anledning festivalen. Det kunne vi ikke si nei til. Senere på kvelden fikk vi båten til fri disposisjon hvis vi ville ha bedre soveplass, noe vi heller ikke kunne si nei til. Ville vi ha en gryte med lokale reker? Det er klart! Om vi hadde lyst til å komme hjem på smørbrød, is og whisky? Klart vi hadde. Sightseeing rundt om i område? Jepp! En bunke med pizzaer vi kunne steike i panna? Hvorfor ikke! Til sist fikk vi også et par levende hummer av en fiskebåt som plaster på såret siden vi måtte flytte oss slik at den kunne få plassen sin. Gjestfriheten er helt enorm. Vi føler vi blir behandlet som konger og selv om vi seiler med en majestet er det

Rock the boat verdensrekord

faktisk veldig uvant. Tro det eller ei. Det må også nevnes at vi har vært med på å sette verdensrekord i anledning festivalen, så nå kan vi virkelig gå med nesa i sky.

Da helga tok slutt var det bare å innse at vi måtte reise videre fra all oppvartninga hvis vi skulle rekke å ankomme Dublin før Odd Runes venninne, Merethe kom. Dublin er som Dublin bør være, Guinness og gater ikledd bed and brekfast, om ikke så langt øyet kan se, så i hvert fall ganske langt. Her ble vi i noen dager før Kronprinsessen reiste videre, denne gangen uten Odd Rune. Årsaken var ingen tumulter om bord, snarere tvert i mot. Matrosen fikk nemlig landlov ene og alene for å være på kjæresteferie i Irland en stund. Til dette fikk de blant annet låne et sommerhus av en kar vi møtte i Clogherhead (!)

Vel om bord i vår flytende leilighet seilte vi en del transportetapper for å komme oss videre sørover. I femtida på morgenkvisten lørdag 23. juli våknet vi av at baugtrossa røyk. Dette ble så startskuddet for seilasen over til England. Halvannet døgn senere kunne vi atter en gang feste fortøyningene (som nå var ordnet med en heftig maritim kjerringknute), men denne gang på St. Mary´s på Isles of Scilly. Her er klimaet annerledes enn i Irland gitt. Midt mellom furutrærne var det en og annen palme som stakk hodet sitt fram. Varmt var det også. Etter å ha betalt en natt for å ligge på bøye fant vi ut at vi heller kunne seile over til neste bukt og ligge gratis for anker. De pengene vi sparte der kunne vi jo også bruke på is og pølser. Og ikke bare en pølse hver, men tre! Med alt på! Her kunne vi fortøye båten på tre meters dyp og ro inn til land og grille på stranda. En blir farlig fort vant til et slikt liv. Dagene gikk utrolig fort, til tross for at alt gikk seint.

Men slik kan ikke vare for evig. Vi skulle videre sørover til Spania med et pit-stop i Frankrike for å plukke opp Odd Rune. Etter å ha bunkret opp det meste og sjekket værmeldingen et par ekstra ganger satte vi av gårde fra Brest. Vi skulle nå krysse Biscaya som er en bukt hvor man kan møte på litt lumske vinder. Alt fra stille til ekstremt mye vind og fra alle retninger. Etter å ha hørt andre si at bukta er oppskrytt gikk vi ut med freidig mot i deilig medvind. Dette skulle ikke vare lenge da Neptun sendte vinden i retur, så vi fikk den rett i fleisen dagen etter. Og sånn gikk nå dagene. Den ene med vinden i ryggen, og den neste rett i mot og gjerne med litt mer styrke sånn at vi liksom skulle få kjenne ordentlig på hver bølge. Det mente i alle fall kapteinen som trakk det korteste strået på denne overfarten, og fikk ansvaret for å brødfø fisker og krabber og det som er i havet. Heldigvis er det godtfolk om bord, så han fikk nyttig hjelp med arbeidsoppgaven av stuerten, som kan sies å være profesjonell mater nå. Det er også verdt å nevne at det meste ombord rakk å bli deilig og vått før vi kom fram.

Natt til søndag 7. August kunne vi seile inn i La Coruña i Spania og nå føler vi virkelig at vi er kommet til Syden. Selv om det ikke florerer av plastikknisser og lys i mange farger som blinker, er i alle fall varmen og sola sånn som den er i Syden. Og det kan vi skrive under på er deilig! Her møtte vi også på en annen norsk langturbåt, nemlig Pingvin. De er en familie på fire som seiler samme rute som oss.

Mer er det ikke å si, annet enn at det har vært mytteri i oppvaskkummen om bord. Den nyinnkjøpte oppvaskbørsten har mistet fiffen, så den ble nedgradert til grovvasken. Dermed kom den gamle opp igjen der hvor den definitivt mener den hører hjemme, nemlig finvasken. Jordan vet faktisk hvordan.

Advertisements

10 responses to “Irland – Spania

  1. Kjekt å lese reisebrevet frå dykk! Her skjer det ikkje noko uvanleg, då er detsto betre å reise med dykk i tankane: God tur vidare! Skriv snart, og legg ut mange bilete. Helsing tante Ingrid og co…

  2. Ingen trist frokost med en slik reiselektyre foran nesa!
    Herliga Clogherhead så masse moro.
    Den som sitter heime og venter LENGE venter på noe godt.
    Flirer og koser meg.
    Imponert over smørrebrøds GPS’n til gubben i Clogh…
    Sikker på at deres respektive foreldre klapper seg selv på skuldrene nå over den høflige oppdragelsen de har gitt dere med ut i verden: Alltid pent å takke ja til det man får tilbudt av godsaker. Flinke gutter!
    Håper trosser, oppvaskekoster og det meste annet er nogenlunde ok, det er tross alt et par måneder att.
    Skulle dere trenge reservedelforsyninger kan vi vel sende en kurrer til en havn eller ankerplass og møte dere.( Regner med at såvel Norsk kjøtt og storfe samt Jordan sponser en slik levering, etter all rekalmen de får av dere).
    Og så er det bare å veeeennnnnttttteeee på skrivekloas eventyrlige nye berettelser.
    Takk for turen så langt!!!!!!!!!!!!
    PS: Jørgen’s frisør fortjener en ekstra pølse.
    PPS: Man skal bare spise slik som smaker like godt når det går ned som når det kommer opp.

  3. Fantastisk underhaldande lesing!! Og me får sikkert berre vite ein liten del av det som foregår… 😉 Kos dykk masse vidare på turen, så ventar me her heime spent på neste innlegg!
    Stor klem!

  4. Dere er pinadø noen tøffe karer. Tenk alt i nordspanien. Eg som trudde eg var tøff nar eg hadde vore både i danmark og sverige med egen båt. Legger meg flat. skal hilse til jørgen fra Lea , Kine og Marit
    Take care!!!!!!
    Hilsen Erling

  5. Veldig kjekk lesning, kara!:) Høyrest ut som de har det veldig bra! Ha ein god tur vidare! 🙂

  6. Så fint å høre fra dere. Her i Krossvik har vi høytlesing hver gang det kommer nyheter fra dere. Vi er glade for at dere kom velberget over Biscaya. Vi hadde dere i tankene fra tirsdag morgen til vi fikk sms natt til søndag. Jeg (mor) er litt forundret over hvor lite bekymret jeg er. Det høres ut som dere greier dere svært bra.
    Skal hilse fra alle her. God tur videre og husk solkrem.
    Hilsen mormor og morfar, Asbjørn(far) og Mette(mor)

    • Jøss, er Asbjørn min far og mette min mor. Trodde det var omvendt… Dette kunne dere sagt litt før! Ellers er vi overraskende flinke til å bruke solkrem. I morgen går turen videre sørover. Hils heimat.

  7. Herregud, da gjer ilt å sitte her på kontorstolen!!
    Turen går jo strålandes, kjekt å følge dåke kara 😀

  8. Heisann båtfolk!
    Høyrast ut som om dykk har det kjekt! Spennande å lese alt dykk har opplevd!
    idag skal me på havsport veko på Austrheim, der kan vi surfe, kjøre vannskuter, kite osv.. Håper deke soler deke for oss og 🙂

    Ha ein flott tur vidare fra bror og kjærist 😀

  9. Bare en liten påminning: Dersom smøret fryser til is har dere glemt å svinge til høyre. Hyggelig lesning fra tøffe karer. Når menneskene skal klones bør dere søke om å bli mal. Verden trenger dere!
    Hilsen fra(ns)

Kommentarfeltet er stengt.