Spania

Den første dagen i La Coruña fortonte seg som en herlig drøm som brått gikk over til en drøm i fritt fall. Vi våknet opp til sol og deilig Sydenvær, for så noen timer senere være vitne til regn. I Spania altså. Vi har nå seilt dagevis for å komme oss unna regnværet i Storbritannia og så begynner det saktens å regne her også. Etter litt gransking forsto vi at det ikke var vi som hadde tatt med regnet fra Irskesjøen, men at klimaet i Nord-vest Spania rett og slett kan trekke likhetstegn med det engelske. Det var været for denne gang. Nå over til mat. For her i Spania er maten formidabel. Den ene etter den andre gastronomiske opplevelsen står i kø. Ja, kebaben er rett og slett utrolig god! Nå skal det også nevnes at vi faktisk har spist veldig god spansk sjømat. Og grillmat tilberedt av spanjoler. De kan egentlig det å lage mat.

Da vi etter fem late dager i La Coruña fant ut det var på tide og dra videre sørover disket sannelig havnesjefen opp med to flasker vin til oss. Om det var som takk for oppholdet eller takk for at dere endelig drar, blir et spørsmål stående ute i uendeligheten. Men etter at vi fikk luftet hele skutas inventar og dermed lagt igjen all vår odør i havna kan det jo tenkes at sistnevnte påstand stiller sterkt.

Uttrykket kremseilas hadde liksom mistet sin gnist over Biscaya. Vi tenkte rett og slett at dette måtte være noe vås en eller annen landkrabbe hadde kommet med. Men etter å seilt først en dag til Corme, for så enda en dag ned til Finisterre, med sol og varm medvind som dyttet oss av gårde i både seks og syvmils fart, har vi igjen fått troen på at det ligger noe i uttrykket. Finisterre, eller Fisterra som det heter på Galisisk, er en liten idyllisk fiskerlandsby med en og annen utenlandsk turist, deriblant oss. Vi snirklet oss forbi alle de tett oppankrede fiskebåtene med kun en liten flik av forseilet oppe, før vi klarte å legge til kai uten så mye som et lite dunk av en brygge som vanligvis er plassert en favn for nær baugen. Jo visst sanket vi inn en stjerne i boka vår denne ettermiddagen!

Finisterre ble også første havn vi virkelig måtte vente på været. Vel og merke var det ikke vinden det sto på denne gangen. Litt yr kunne vel ikke skade tenkte vi, idet vi heiste seil noen dager etter ankomst. Der tok vi skammelig feil. Vi gikk ut i noen timer før vi plutselig kom på at vi faktisk var på ferie i selveste Spania. Da går det ikke an å seile i regn. Skuta snudde sporenstreks! Her skal det kun seiles i sol fra nå av. Kanskje vi rett og slett er begynt å bli fisefine, men det får så være. I Spania skal det være høy solkremfaktor sol, ikke regn og tåke.

Vi lager en del mat om bord i båten. Vi befinner oss jo tross alt om bord på Mette MAT Maxi. Og noe av det vi liker med for eksempel å handle kjøtt hos slakteren er hvordan hele hendelsen utarter seg. Først må vi si at vi vil ha mø. Og det skal vi ha omtrentlig fem fingre av, som skal puttes oppi den maskinen, (peke på kjøttkvernen). Våre spanskkunnskaper er det ikke stort med, men man klarer seg utmerket godt hvis man har spilt Fantasi noen ganger tidligere.

I Muros hadde vi en stor begivenhet om bord. Matrosen fylte nemlig 26 år. Og dette kan ikke gå usett forbi, selv om jubilanten trodde dette. Han våknet opp av ”happy brithday to you” på trekkspill og donuts med lys og sjokolade etterfulgt av fiskedam ned i forpiggsluka. Senere på dagen fikk han også ordentlig fisk. Fire makrell ble trukket opp og det ble en svært etterlengtet fiskelunsj på vår seilas til Isla de Arosa.

Hjemmelagde hamburgere på grillfest i Arosa Bay!

Etter et par herlige dager liggende på svai ved Isla de Arosa reiste vi videre ned til et naturreservat kalt Islas Cies. Her må man egentlig søke om en navigasjonstillatelse for å få en ankringstillatelse, men da det gikk ørten dager fra vi hadde sendt inn kopi av pass, kopi av båtførerprøven, kopi av båtens identifikasjonsbevis samt søknaden uten svar, ga vi opp og seilte ned likevel. Islas Cies var nok en forsmak på Karibia. Ørten båter lå ankret opp (og vi nekter å tro at alle disse hadde papirene i orden) og på stranda var det flust av badegjester. Det var også når vi var her vi fikk en e-post hvor det sto at vi ville få tilsendt navigasjonstillatelsen neste uke. Uansett. Etter et par dager med sjøslag og alt det der, heiste vi seil og reiste en bitte liten etappe ned til Baiona som blir vårt siste stopp før vi seiler inn til Portugal. For omtrent 500 år siden ankom et av Columbus sine skip Baiona, som gjorde at byen ble den første til å høre om det nye landet i vest. Dette lever de ennå på. Men byen er, til å være så gammel, fortsatt veldig fin.

Ellers kan vi melde om at det er mer dramatikk i oppvaskkummen. Det ser ut til at det ingen ende vil ta. Denne gangen er det vispen som nekter å la seg vaske. For å understreke sin demonstrasjon ga den fra seg en spile. Dette hadde ikke vært så mye åskrive om hadde det ikke vært for at dette faktisk er den andre spilen den har gitt avkall på. Dermed begynner den å bli litt pistrete. Hvor lenge vil dette foregå? Vil vi til slutt ende opp med en saus som må bankes ut av gryta? Spørsmålene og frustrasjonen florerer om bord.

Advertisements

9 responses to “Spania

  1. Ødelagt visp tror jeg må skyldes overskudd av krefter. For lite slossing med lokalbefolkning underveis (dere er jo etterkommere av vikinger) og en alt for bedagelig seiling uten utfordringer i sjøen med båt og rigg gir overskudd av krefter. Vispen tar støyten. Ta vare på hverandre.

    Det er utrolig hyggelig å lese om deres opplevelser på ferden mot et paradis. Forsatt lykke til!!!

    fra(ns)

  2. Hei.
    Takk for sist og utrolig hyggelig besøk i Albatross i Baiona. Håper å gjenta dette i Porto. Vi har lest oss opp på den skitne elven i Porto, så vi drar heller ikke inn til havnen i Porto by. Vi er nå i Viana do Castela. Koselig by- og billig.
    Vi sees?
    Hanne

    • Takk for sist ja. Håper vi treffes igjen, men vi reiser videre sørover fra Leixoes på søndag eller mandag mest sannsynlig. Tenker også å ta litt gode dagsetapper slik at vi kommer oss et stykke sør i portugal. Så det spørs vel…. God seiling!

  3. Hei! Lurte bare på om dere har fått syltetøyet, flaggene, linsene og badebuksa. Dere har det vel godt og vamt nå? Her begynner det å bli høst. I kveld har vi slått på strømmen og sitter inne, og altså ikke ute rundt bålet.Mormor og morfar er reist hjem for denne gang. Så da er sommeren over her i Krossvik. God tur videre. Dere lengter vel litt hjem av og til ?? Hilsen Mor (mette)

    • Leng… hva kalte du det? lengte hjem… hmm er det noe sånn nymotens internettgreier det. Aldri hørt om.

  4. God morgen! Går det an å sende nystekte kjøttkaker og varm eplekake med Hennig Olsen is til dere slik Mor(mette) antyder? Hvis så, er det bare å diske opp med adresse. Eller er dere blitt avhengige av det latinske kjøkkenet?
    Jeg er like forundret over at noen i det hele tatt greier å seile seg til kaj hva entet den er et favn lengre eller kortere unna enn beregnet.
    Spørsmål:
    1:Går det an å få større fotos? (Vanskelig å sjekke detaljer.) 2:Kjenner dere forskjell på havet etterhvert som derer seiler( ikke bare bølger) (Jørgen vet sikker hva jeg mener hvis han lukker øya og tenker i 10 min.) Har dere dokumentert forskjellen i bilder feks? I så fall abbonerer jeg på en slik bildeserie.»Havet».
    Masse gode tanker fra Slettheia.

    • Hallois
      De bildene vet jeg ikke helt med. Hos oss kommer det jo opp på hele skjermen, er ikke det stort nok da? Hvis du klikker deg litt rundt på flick hvor alle bildene våre er, finner du sikkert utav noe. Angående havet er det stort sett hav. Men litt forskjeller er det jo. I Portugal er det masse fiskegarn. I Nordsjøen var det veldig blått og klart. I Skottland var det brunt tror jeg. Irskesjøen var det ikke noe spesielt med, bare masse motstrøm. Over til Frankrike var det masse morild. Og Biskaya ville vi bare forbi. Men litt blått var det vel der og.

  5. Til OnkelRoger!
    Spennandes å lesa om turen dikkas!
    Her på Hafslo e da stort sett regn, me helde oss innandørs.
    Ingrid er no øve 6 kg, ikkje so mykje for ei på 6 mnd, men so ekje ho so lange heller (litt øve 60 cm). Ho ler og smile, søve stort sett bra. Venta på at ho ska krypa no etterkårt!
    Julie er blitt storestova- jenta i barnehagen, lika fortsatt prinsesse og rosa! Ho er ei flinke storesøster- Julie:)
    Me andre vekse ikkje so fort, heldigvis.. Men me har da bra!
    Gler oss te neste reisebrev!
    Maaaassssse kosa frå din bror, svigerinne (snart på åntle) og 2 onkelonga!

Kommentarfeltet er stengt.