Portugal

Vårt første stopp i Portugal ble Viana Do Castelo. Dette var saktens en trivelig liten by som vi så gjerne skulle ha sett mer til hadde det ikke vært for denne berømte kampen mot klokka. Riktignok er kampen blitt litt fraværende for vår del på en stund, men den sniker seg rundt om hjørnet rett som det er. Fra vi forlot Spania hadde vi nemlig avtalt å ankomme Porto om to dager i påvente av besøk som blant annet skulle ha med seg forsyninger fra Norge. Vi hadde altså ingen tid å miste. Etter en liten rusletur rundt om i Viana måtte vi se å komme oss videre om bord for å innta drømmeland. Neste dag skulle vi nemlig seile til Leixões rett nord for Porto.

Vi fortøyde båten i rekordfart i Marina do Leixões før kapteinen for inn til byen for å treffe på Charlotte og Herman som kom med tog samme kveld. Vel tilbake til båten hadde stuerten og matrosen fått godtfolk på besøk. To eldre prikklike franske tvillinger var om bord. De har reist ut i sin femte selvbygde båt. Denne gangen var farkosten blitt rett i underkant av fem meter lang og gjorde unna 150 nautiske mil i døgnet, noe som er særdeles bra for en båt på denne størrelsen. Hvis ikke de lagde båt oppe på loftet, lagde de film og kunst eller diverse annet for å få dagene til å gå. Det er også verdt å få med seg at de for noen år tilbake reiste fra Frankrike til Karibia i en enda mindre selvbygd farkost uten så mye som et kart eller kompass. De brukte kun stjernene til å navigere med. Herlige eventyrere rett og slett.

Dagen etter startet tidlig da Herman som er relativt ung av alder, våkner som barn flest, når sola står opp. Mannskapet som ikke er vant til en slik døgnrytme måtte gni seg i øynene av forundring, men det fikk ikke hjelpe. Etter utdeling av en sårt tiltrengt kontaktlinse, flagg, kort fra mor ++, gikk turen inn til Porto for å utforske byen. Charlotte, Jørgen og Herman hadde pakket med seg ting for å finne seg et hostel (det blir unektelig trangt med tre sovende framme i forpiggen). Men da kvelden kom og Herman begynte å synge på siste verset ble det heller til at Odd Rune og Roger ble igjen i byen mens de andre stakk tilbake til båten.

Herman kapitulerte litt da han måtte innse forbudet mot å bære Charlottes nyinnkjøpte instrument.

Da matrosen og stuerten først var i Porto ble de likså godt igjen i to dager. Her kunne de sprade rundt i gatene med fjonge hus på begge sider og besøke kafeer med biler (!) hengende på veggen.  På det nybygde hostellet traff de på en mengde likesinnede de kunne prøve utelivet to dager på rappen med, før de vendte tilbake til majesteten.

Noen dager senere forlot besøket båten og båten forlot Leixões. Etter å ha seilt et døgn ankom vi Nazaré småbåthavn. Denne havna er liten og har fjorten gjesteplasser som drives av et engelsk par boende i sin seilbåt. Hjemmet deres fungerer som havnekontor og innsjekking skjer om bord. Havnesjefen er en liten krokbøyd kar med stokk som liker å være nettopp sjef i havna, og har en stemme påfallende lik den syvende far i huset (han som sov i hornet på veggen). Ganske morsomt igrunn.

I Nazaré møtte vi på Hanne og Jørn igjen. De skal seile til Middelhavet i sin Albatross og vi har vært om bord der mang en gang tidligere. Av den grunn tenkte vi det var på tide å invitere dem om bord til oss. Til tross for liten stue fikk vi faktisk plass til fem personer, tallerker, en del kjøttkaker og tre gulrøtter her inne. Da vi oppå det hele fikk tildelt terningkast seks av dem føler vi oss virkelig privilegerte. Hanne og Jørn har for omtrent femogtyve år siden hatt en maxi 68, som er modellen under vår båt, og hadde med den tenkt å ta samme tur som vi gjør. Derfor liker vi å tenke at selv om de kommer i havn tre timer før oss, kommer de egentlig 24 år, 364 dager og 21 timer etter oss. Vi har vel stort sett vært med Hanne og Jørn i alle havner og de har spandert blant annet den ene etter den andre middagen på oss både ute og inne, så utallige mange stjerner i boka går til dem begge. Vi treffes igjen om et år!

Cascais er havnebyen til Lisboa. Vi hadde håpet på at dette skulle være en liten billig marina bare noen dagsetapper sør for Nazaré. Men det viste seg at dette var en havn fylt av pomp og prakt hvor det lå fortøyd gigantiske båter som liknet mer på romskip enn på vannskip. Vi hadde i grunn tenkt å være her noen dager slik at vi fikk komme oss inn til hovedstaden. Men da det omsider var meldt vind i vår favør og vi alle trenger noen byer vi senere kan reise på kjærlighetsferie til, ble vi enige om å heise seil og komme oss ned til Algarvekysten sammen med Albatross. Dette var ikke noe dumt valg. Vi suste av gårde i meterhøye bølger som ga oss surfer på godt over åtte knuter og ankom Lagos neste morgen. Vi har vel aldri hatt en så god snittfart på vår ferd før.

I Lagos kom endelig badetemperaturen opp på et behagelig nivå. Her kunne vi snorkle rundt om i grotter langs kysten og gikk vi gjennom noen huler og tunneler kom vi oss over til neste strand. Lagos var egentlig ganske fin, bortsett fra havneavgiften. Av den grunn seilte vi videre, men det viste seg at Albufeira kun var pitte litt billigere. Dagen etter forlot vi derfor landet, og satte av gårde mot Marokko.

Kapteinen har vakt

Denne kryssingen ble en kryssing preget av dyr. Foruten det vanlige delfinbesøket kom også turens første flyvefisk deisende om bord. Men det viktigste av alt er at vi nå mener å ha tatt knekken på den siste myggen om bord. De har nå terrorisert oss en lang tid med heftige kløende klumper over hele kroppen, så da mordet på den siste blodige myggen var et faktum ble stemningen med ett mye lettere. Nå kan vi endelig sove trygt igjen. Lørdag 10. september ankom vi Rabat i Marokko etter en overfart på omtrent to døgn. Nå blir det arabisk seiling nedover langs kysten i noen uker framover.

Advertisements

9 responses to “Portugal

  1. Så der. Det er ikke bare vispen som får ungjelde kroppenes overskudd av energi. Myggen også. Men nå, når myggen er borte, hva da? Hvem da? Hvor da? Denne bloggen nærmer seg mer og mer en spennende krimbok. Ingen krim uten romantikk. Så kanskje deres historier dreier i den retning nå. I Marokko, Rabat, Casablanca, Kanariøyene, Karibien, i en lagune, lokalbefolkning…

    Marokko er en annen verden. Jeg er glad Jørgen kan litt arabisk og kjenner den arabiske kulturen ut og inn etter flere dagers opphold i Kairo.

    Fortsatt god reise!!! Insch Allah.

    Hilsen fra(ns)

  2. Hei!
    Endelig et brev igjen, har vært inne og sjekket hver dag i det siste. Fikk du badebuksa Jørgen? Hva synes du om den? Eller ligger den igjen med syltetøyet? Vi har også lyst til å reise på tur. Sjekker nå flypriser til Tobago. Inntil videre får vi bo i Krossvik. Regnet gjør ingenting siden vi har fått innendørs do.
    God tur videre alle sammen. Husk solkremen fortsatt.
    Mette mor.

    • Har fått badebuksa ja. Fint å kunne bade! Solkrem hver dag! Men sjekk billetter til Grenada også. Er mest sannsynlig der i månedsskiftet.

      • Hvilket måndskifte er dere i Grenada? Januar / februar? Spent å høre hvordan dere har det i Afrika, og når dere tror dere kommer til Kanariøyene.

  3. «…,så da mordet på den siste blodige myggen var et faktum ble stemningen med ett mye lettere».

    Er ikke sikker på om jeg liker denne vendingen på eventyret. I alle tilfeller så ønsker jeg deg og dere videre lykke på ferden, selv uten myggens tilstedeværelse.

    -myggen

    • 😀 Må holde bestanden nede, så det ikke blir for mange av dere, vet du. Bra for deg at du ikke er om bord midt i jakta. Kunne blitt farlig. Men kom gjerne å besøk oss i Karibia! Vi snakkes

  4. Hei!

    Jeg er kaptein på S/Y «Armatura Borealis», og jobber for tiden litt med vår hjemmeside http://www.bluewatersailing.no

    Lurer på om dere har SPOT Tracker og om jeg kunne fått deres SPOT ID?

    Dette ønsker jeg å benytte til vår hjemmeside (Se på Reiseruten) der håper jeg å få samlet alle Norske båter med Spot Tracker ombord(og andre båter vi treffer underveis) Tror det kan bli veldig stilig, men også nyttig.
    Dere kan se at vi allerede har lagt in LaVie. (Sender i disse dager ut mailer til Norske båter jeg vet er ute på tur)

    Vi sees sikkert etterhvert på turen 🙂

    Hilsen

    Magnus 🙂

Kommentarfeltet er stengt.