Agadir og Graciosa

Agadir er vel byen man egentlig ikke trenger å reise til hvis man ikke har noe fornuftig å ta seg til der. Hele byen gikk til grunne i et jordskjelv i 1960, så det som er bygget opp igjen får man inntrykk av er tiltenkt turistene. Vi hadde derimot veldig mye vi skulle gjøre her. For det første var vi langs Marokkos kyst blitt kjent med en fransk seilerfamilie som også skulle hit, og for det andre skulle vi ta oss en dusj og, ja, nevnte vi at vi ble kjent med denne franske familien?

Etter en heidundrandes nattseilas kunne vi kalle opp Agadir havn på radioen. Som vanlig pleier de å spørre om størrelsen på båten. Vår størrelse hadde de ikke helt trodd på, så ryktene i havna var godt i gang før vår ankomst. En slik båt kunne umulig ha seilt helt fra Norge? De måtte ha hørt feil på radioen? Men den gang ei, majesteten gled som et freidig bevis inn i havna intetanende om disse rykter. Vi ble bare hetende ”the little boat with the big name” her.

Det er en del småbarnsfamilier på tur rundt om. Så også i Agadir. Rafaël og Valentine, et par av de små, syntes det var en storartet båt vi besitter med både hengekøye, ukulele og trekkspill, så de kom om bord både titt og ofte. Etter hvert følte vi nesten vi var en liten flytende barnehage og dét er det jo kun et av mannskapet som er vant med. Men selv for han ble det litt mye til tider, så at det var liv i dem er det ikke tvil om. Det hele endte med strengere besøkstider og innskrenkinger på sukkerutdelingen om bord. Da ble også forholdene mye ryddigere.

Da vi hadde hengt mye med Marine, Camille og Océane i noen dager kom deres mor Corinne og spurte om vi ikke ville spise middag med dem senere på kvelden om bord i Blue Moon. Og det er vel ikke mange måltider som kan måle seg med en ekte fransk middag så vi lot oss ikke spørre to ganger! Eller når sant skal sies spurte hun jo faktisk to ganger, men det var fordi hun først møtte på Jørgen og så Roger litt lenger bort (Begge sa ja). Til dette ville vi gjerne kjøpe med oss en gave og bestemte oss for å kjøpe en stor vannmelon til dem. Medregnet lillebror Rafaël og pappa John er det jo seks på båten foruten valpen Coram, så en tolvkilos melon burde de i alle fall ha. At tolv kilo skulle være så stor skjønte vi ikke før vi bar rundt på den på markedet i noen timer. Og som om ikke det var nok fikk vi sikkert halvparten tilbake som gave de neste dagene. Men god var den.

Vi begynner å komme inn i seilermodus. Dagene går liksom veldig fort uten at vi rekker å gjøre så mye. Man skal jo tross alt stå opp og spise frokost. Hvis man da skal handle i tillegg den dagen begynner man å få dårlig tid. Man må jo finne ut av hva man skalhandle og så er det å komme seg til butikken. Etter susingen på butikken er det å rydde varene på plass. Og alt dette innimellom all småpratingen med naboen, spisingen, lunsjluren og volleyballen med de franske på stranda. Vi liker heller å dele opp oppgavene over flere dager. Planlegging en dag, komme seg til butikken neste, men da blir det jo et problem hvis vi ikke skal handle før den tredje, så man bør kanskje slå sammen taxituren og handlinga på samme dag. Mye logistikk altså, men alt løser seg til slutt.

Etter en couscousmiddag fra havnens altmuligmann Mustafa, hundepass om bord (inkludert utslipp framme og bak utenfor sandkassa) og flottere fersk-fisk-middag hos den norske båten Doods of Norway, reiste vi over til Kanariøyene, nærmere bestemt Graciosa nord for Lanzarote.

På Graciosa har vi fortsatt ikke møtt på noen (fulle) skandinaviske turister som det fort kan bli for mye av på visse andre øyer i området. Heller ikke hoteller har vi sett noe til. Bare en campingplass med en del små telt rundt om. Vannet er asurblått og vi snorkler til morgen, middag og kvelds. Vi dykker ned til ankeret to tre ganger om dagen bare for å sjekke at det sitter denne gangen også. Fra hjemme er vi jo mest vant til en tamp i land på svaberget og et anker ut fra hekken, så dette med svai er jo nye og farlige greier. Vår første grillings siden Spania er unnagjort. Fjellet på hele 176 meter (eller 17,6 maxi-77-høyder) er besteget. Snart reiser vi helt vest til La Palma og snart får Odd Rune treffe Merethe igjen på Gran Canaria, så lykken smiler som aldri før. Vi er jo tross alt i Syden.

Advertisements

6 responses to “Agadir og Graciosa

  1. Hei! Oi så deilig det høres ut. Skulle gjerne vært på Kanariøyene nå. Mor

  2. ….ei lita fargerik høsthilsen fra nord, hvor sterke vinder herjer mellom solstråler og regnbyger, det er så vakkert, så vakkert, at jeg tipper dere lengter heim, selv om det vil være en dødssynd å si det høgt. 12 kg melon! Er dere ferdig med å fortære den eller blir den som Kurts fisk, som varte hele turen. Meloner av den størrelse må vel bare få et langt nevn for å kunne brukes som søsterskip? gode tanker fra Badeanda

    • hei hei
      Den gikk ned på høykant! Men vi skulle kanskje hult den ut og brukt den som jolle ja. Det hadde vært noe!

  3. Gutta! De er bare aa seile til Gambia, dette er helt vannvittig bra! Kommer rapporter paa bloggenm vaar snart. Hvis dere drar innom saa si ifra, saa skal vi gi dere gode tips om innsjekking etc!

    Doods of Norway

Kommentarfeltet er stengt.