La Palma, La Gomera og Gran Canaria

Da begynner båten å bli klar for overfarten til Gambia, men før den tid skal dere kjære lesere få en liten oppsummering på vårt lille seilerliv de siste ukene. Det var nemlig slik at uansett hvor godt vi likte oss på Graciosa, måtte vi komme oss videre vestover. Men før den tid møtte vi tilfeldigvis på Morten og Anders fra den tidligere nevnte Doods of Norway. De skulle til Gran Canaria neste dag og Odd Rune så dermed sitt snitt til å stå i skrubben et døgn mot å få haik med dem ned til Las Palmas. Matrosen skulle omsider få treffe Merethe igjen. Og ryktene skal ha det til at han også slapp unna skrubben, så det hele endte meget så bra.

Etter to dager i sjøen fikk det resterende mannskapet landkjenning på La Palma helt vest på øygruppene. I Santa Cruz fikk vi plass ved siden av noen amerikanere. Amerikanske amerikanere. Vi var nemlig på biltur sammen med dem og det ble en ganske morsom affære. Etter som vi kom oss innover på øya kjørte vi forbi flere og flere druefarmer. Barbara skrek ut hver gang vi passerte en druebusk som var kommet på avveie. I og med at det er ganske mange av dem stoppet vi opp kanskje hvert 50. meter til vi hadde fylt opp en bærepose med, ikke fioler er blå, men søte druer. Da hun etter hvert også tøyet grensene mellom hva som var ville druer og hva som var dyrkede druer satte Ken foten ned og vi kjørte videre. Men ikke lenge, for nå kom vi forbi noen kastanjetrær. Barbara ble igjen vill av begeistring og vi stoppet for å fylle opp enda en bærepose med nevnte nøtter. Da vi kom hjem senere på kvelden hadde vi altså mengder med druer, avokado, fiken, mandler, kastanjenøtter og en eller annen kaktusfrukt å godte oss med. Sistnevnte med noen plagsomme (utrolig nok) pigger man måtte bryne seg med resten av kvelden. Men noe må man jo betale for den gastronomiske opplevelsen det er å spise kaktus.

La Palma er en øy med en spektakulær natur. Fra høye fjell til sletter med bananplantasjer så langt øyet kan se. Eller ikke helt, for man ser jo havet og noen hus bak det hele, men dere tar poenget. Og til tross for at det kommer inn et cruiseskip hver dag er det overraskende få turister man legger merke til også på denne øya. Men selv om øya er fin må man ta seg til andre ting også. For eksempel fotografering. I og med at Odd Rune skulle ha med seg kameraet sitt til Gran Canaria, gikk vi til innkjøp av to splitter nye engangskameraer. Og når man lever tre gutter om bord i en liten båt blir jo alt av hva som angår privatliv og intimitetsgrenser visket ut. Det fører videre med seg at det blir en del bilder med mye hud på til intern fornøyelse. Det vi ikke tenkte på var at disse bildene nå måtte fremkalles av noen fremmede personer. Så slike bilder som til vanlig blir sensurert av oss før de blir vist fram, ble nå sett av fotobutikkfolkene først. Den ene av de ansatte brøt ut i full fnis når vi kom inn i butikken igjen for å hente de fremkallede bildene. Med andre ord ble det mye intern fornøyelse av bildene etterpå.

Det nærmet seg helg og for å holde avtalen om å møte Odd Rune på fergekaia til øya La Gomera heiste vi seil tidlig fredag morgen før det var blitt lyst. På turen over så vi vår første hval på nært hold. En mamma hval og en baby hval. Lørdag kl halv to kom ferga med Matrosen om bord. Det har hendt en gang tidligere at Odd Rune har mønstret av en liten kjærlighetsperiode. Den gang klarte ikke velkomstkomiteen å møte opp til tross for iherdig anmeldt ankomst. Derfor bestemte vi oss for at nå skulle vi være klar når ferga kom. Så selv om havna denne ganga lå rett ved siden av fergekaia kunne vi nå stolt vise veien bort til Kronprinsessa bare for å være sikker på at han kom vel fram. Her i havna fikk vi også et hyggelig gjensyn med Wenche og Frank om bord på Frida som vi ikke har sett siden Skottland. Hos dem var alt som det alltid er. I Skottland holdt Frank på med å finne en passende plass til reservedieselkannene sine, og ja, det holdt han i grunnen på med ennå. Tror man skal lete lenge etter en båt som er mer på stell enn deres. San Sebastian er kanskje den første plassen hvor vi har truffet så mange unge seilere. Blant annet traff vi på et seilende sirkus. Det er fem karer som kjøpte seg en 32-foter i Hellas, og lærte å seile fra da av. De har nå brukt halvannet år om bord i Momo på sin vei til Kanariøyene. I land holder de forestillinger blant annet som betaling for havneavgifter. Utrolig ålreite folk.

Etter en grillings en kveld på brygga sammen med de andre båtene, fant vi ut at vi likså godt kunne reise til Gran Canaria med det samme for å begynne på forberedelsene til den store overfarten. Hadde det ikke vært for dårlig marokkansk bensin hadde vi sikkert ankommet Las Palmas neste dag, men slik gikk det altså ikke. Det ble helomvending med kurs mot Tenerife for å fylle skikkelig bensin og ankomst Gran Canaria en dag senere. Vel framme begynte vi å ta tak på forberedelsene. Mat skulle handles, småmekk skulle ordnes og motoren skulle på service. Og gjerne før Arvid, Randi, Wenche og Jan (som er foreldrene til Odd Rune og Roger) kom for å inspisere skuta. Om vi ikke ble helt ferdige, kom vi i alle fall godt i gang. En nesten to meter lang matkvittering snakker for seg. Man får ikke sulte om bord i MAT Maxi.

I Puerto Rico møtte hele mannskapet to tredjedeler av deres produsenter. Det ble en fin chartertur til Playa de Mogán med hjemmelaget pizza på menyen for å vise mødre og fedre hvordan livet om bord i en seilbåt kan være. Ellers møtte vi også igjen Blue Moon som vi var mye sammen med i Marokko. Corine trodde nesten ikke sine egne øyne og slapp alt hun hadde for å gi oss, uansett hvor stive vi var, de vanlige tre kyssene på kinnet. Det var en uventet, men desto finere overraskelse å se dem igjen.

Nå begynner båten å bli meget klar for å reise videre og etter å ha stuet alt så godt vi kan har vi nå bare vannfylling på La Gomera igjen før vi setter kursen sørover på den hittil lengste etappen vi har hatt, nemlig til Gambia. Det er nå kun to sengeplasser om bord så den siste natten i land måtte hengekøya bli brukt som ekstra seng for at alle kunne få sove samtidig.

Og så vet vi ikke hvordan det går med stjernehimmelen hjemme, men her kan det i alle fall se ut som at Karl har veltet vogna si. Den står tilsynelatende opp ned, men det kan jo hende han bare skulle tømme den, ikke vet vi. Lurer på hva han har oppi den.

Advertisements

12 responses to “La Palma, La Gomera og Gran Canaria

  1. Hei!
    Vi har sett på all provianten ombord i båten, og sett fine bilete frå Grand Canaria.
    Er imponerte over kor godt de får det til. Synd de reiser før vi kjem ned til Puerto Rico no på laurdag. Vi ville så gjerne ha vinka med norske flagg. Må hell og lukke fylgje dokke på ferda vidare.
    Klem frå
    Jorunn og Rolf i Lillesand

    • Hei der. Ja det var synd. I Las Palmas traff vi paa Astrid fra baaten Celin som hadde seilt mye med Silene naar de var rundt kloden. Morsomt. Goy at dere foelger med!

  2. Nå er det på tide å finne fram sauesaksa att og foreta en haustklipp. Det går jo mest ikke an å skille værene fra hverandre på bildene, så langhåra dere er blitt.
    Men ellers er det meget bra. Kontrollkomiteen.

  3. sykt fine bilder:) det ser ut som dere reiser i en annen tid:)
    ikke klipp håret da, dere ser veldig bra ut nå alle mann.

    • Haaret forsvinner. (dessverre eller heldigvis, alt ettersom) Vet bare ikke naar! Engangskamera er knallers, men det er vanskelig aa faa fremkallet, saa blir nok en stund til neste gang.

  4. God tur videre. Håper dere får en fin og trygg seilas videre. Vi følger med turen deres.

    Britt og Erik i Harry Z ( vi møttes i Caledonien kanalen….vi var på vei hjem 😦 )

    • Takk takk. Vi er naa kommet oss til Gambia. Og det er skikkelig knall. Om noen dager stikker vi videre opp elva.

  5. Hei på dere!
    Ikke fritt for at vi misunner dere litt. Vi kom hjem til gamlelandet igår. Vi skal jo gå på ski. Albatross ble liggende igjen i Cartagena, en fantastisk by og havn. Og 4 norske båter der også. Vi drar vel nedover i januar/febrauar igjen.

    God tur til dere- vi følger dere spent, vet dere! Håper på god vind- og mye stjerneklare himler.
    Hanne og Jørn

    • Hei der. Vi tenker paa dere stott og stadig, og gleder oss til aa treffe dere igjen. Vi tenker ogsaa at neste tur maa bli opp kanalene i russland. Hores veldig spennende ut. Snakkes mer, hanne. Hils din mann!

  6. Heisann. Det var kjempe kjekt å sjå deke att. Det var nokre fine dagar vi hadde ilag. Takk for båtturen til Puerto Mogan og super lunch ombor i Mette Mat Maxi.Ser framm til ein fyldeg repotasje frå gambia. God tur videre. Klem frå stuertens foreldre.

    • Hei!
      Ja det var kjempe kjekt at de kom pA besOk. Og godt A sjA deke igjenn! 😉 Synd me ikkje hadde fleire dagar.. Me hadde ein flott seilas ned til Gambia og er no klar for litt elvekrusing med mygg, steikande varme og det heile. HAper alt stAr bra til heime, og hels alle. Og takk for forsyningane:)

Kommentarfeltet er stengt.