Banjul og overfarten dertil

Etter sengetid søndag 6. november satte vi seil og peilte inn kursen til Gambia. Det hele så veldig lovende ut og vinden ga oss god fart i riktig retning. Men slik kan jo tydeligvis ikke vare for alltid, så allerede etter første natt måtte vi starte motoren. Det ble altså mye lite vind og lite mye vind i begynnelsen. Da tredje dagen var gått og vi hadde avansert veldig lite mot målet kom endelig vinden og dyttet oss helt frem.

Allerede første dag oppdaget vi at kjøleboksen var død. Oppi den lå mye bacon og ost som skulle vare over til Karibia. Løsningen sier seg jo selv, vi måtte spise opp så mye vi kunne på kortest mulig tid. De neste dagene disket vi altså opp med omelett med ekstra mye skinke og servelat, tunfisklasagne med ekstra mye ost og baconsmørbrød med ekstra mye bacon, for å nevne noe. Det hele endte meget så godt der og da selv om det kanskje ble på kanten til fråtsing.

Vi har vel egentlig aldri hatt skikkelig fiskelykke selv om vi har prøvd ut mang en sluker og fiskepsykologier. Siste psykologi var etter Nick som vi møtte på La Gomera, han var en ivrig fisker og fridykker, men da selv denne tok feil begynte vi å susle med oppsigelsestanker til hele fiskeriet. Til slutt ga vi fisken en siste sjanse, og det var nok også denne siste sjansen som skulle til. Det gikk nemlig ikke mer tid enn at vi fikk åpnet noen bokser med tunfisk og stekt dem i panna før det nappet på kroken. Opp dro vi tre gullmakrell som ble en fin lunsj dagen etter. Dette ble starten på fiskelykken. Fra da av dro vi opp flere tunfisker i tillegg til et par rare lange fisker med tenner. Nå som vi er i gang med fiskeavsnittet går vi over på flyvefisken. Den første tiden så vi lite til den, men plutselig en dag poppet det opp ørten lavtflygende fugler som deiste ned i vannet. Dette var altså overfartens første møte med flyvefisk. Ganske snodige fisk egentlig. Det må jo være utrolig morsomt første gangen man finner ut at det faktisk går an å fly av gårde over vann. Noen av dem virket som veteraner innenfor faget og seilte flere titallsmeter før de plumpet ned i vannet igjen. Samme dag kom det også hval på besøk. Eller når sant skal sies er det vel ikke ordentlig hval hval, men kanskje mer liksomhval. De ligner litt på forvokste delfiner uten trutmunn. Men hval er det, og helt opp til båten kom de, så vi godkjenner den (under tvil).

På nattevaktene får man god tid til å tenke over saker og ting. Man sitter stort sett og diskuterer med seg selv om alt fra hva man skal gjøre etter endt tur til hvorfor tid er tilbøyelig. Etter at diskusjonen som stort sett ender likt hver natt og de samme tankene er tenkt gjennom enda en gang er det tid for å gjøre noe annet, som for eksempel å skru av alt lys bare for å se på alt naturlig lys. Når båten er helt mørklagt kommer all morilden utrolig tydelig fram. Alle fisker som svømmer gjennom vannet og alle sjøpølsene som ligger og driver lager et eneste stort undervannsfyrverkeri. Akkurat som på nyttårsaften. Når man plutselig ser en stor lysende flekk som er større enn båten kan man jo undres over hva som lever rett under oss.

Slik gikk nå dagene og etter nærmere ti døgn til havs nådde vi Banjul i elvemunningen til Gambia. Når man kommer til et nytt land er det alltids litt spennende med all innsjekkingen. Hvor befinner alle instansene seg? Hvordan foregår det? Hvor mye skal man gi i ”gave”? Slike ting lurer man på når man seiler inn til havnen. Men når vi har ankret opp ordner det meste seg selv. Allerede da vi rodde gummibåten inn til land sto det en kar og vinket og hoiet til oss. Han ville mer enn gjerne hjelpe oss rundt omkring og smilte fra øre til øre. Og selv om de vil tjene penger på oss er jo alt latterlig billig  i forhold til hjemme. Selv all innsjekkingen koster oss lite. Spesielt hvis vi sammenligner oss med nabobåten som dessverre måtte betale tre ganger så mye. Noen fast pris finnes altså ikke. Og politistasjonen har ikke kopimaskin, så kopiere må man inn til byen for å gjøre på en eller annen maskin som står utpå gata.

Gambia kalles også for The Smiling Coast of Africa og det er med god grunn. Folk er utrolig gjestmilde og veldig lette å komme i kontakt med. De hilser på oss og tar oss i hånda. Mange slår av en prat før de går videre til sitt. Det er mye latter blant folk og det er en helt annen personlig og avslappet kjemi her i forhold til hva vi tidligere har vært borti. Hvis vi skal gjøre noen ærend tar alt lang tid på grunn av de mange stoppene underveis. I dag ble vi vist rundt om på byens brannstasjon. Utrolig artig. Lunsjen kjøper vi fra et av de mange bordene som står rundt om. Man betaler 25 dalasi eller rundt fem kroner for en tallerken med ris og kjøtt eller fisk i en eller annen saus. Vi finner oss med andre ord fort til rette i Banjul og det er det nesten utelukkende gjestfriheten som sørger for. Ellers må vi jo si at hele mannskapet har fått klappet på krokodiller i en krokodillepark rett utenfor byen, så nå kan vi endelig krysse av det fra må-gjøre-lista.

I skrivende stund venter vi egentlig bare på å få fjernet en litt vrang visdomstann langt inni kapteinens munn før vi kan reise oppover i elva. Ryktene skal ha det til at vi kan få se både sjimpanser, flodhest og en rekke forskjellige fuglearter langs elvekanten. Vi ser fram til safari på egenhånd selv om det nok er myggen vi kommer til å se mest til. Av den grunn har vi også rigget båten om til en safaribåt med myggnetting på alle luker. I tillegg sover hele mannskapet inni hvert sitt myggnett og knasker malariapiller hver dag, så vi føler oss godt rustet til litt jungel nå.

Advertisements

17 responses to “Banjul og overfarten dertil

  1. Godt å høre dere har kommet fram! Hvordan går det med tannen, Jørgen? Du må vaske tannå!

    • Hei du bror. Tanna er vekke den saa den skulle ikke by paa flere problemer!

  2. KULT. Tenk at dere har kommet helt til gambia, Det er jo helt KONGE. Ta vare på øyeblikket og nyt livet. !!!!!!

    • Hei hei. Ja det foles ganske eksotisk her. Vi nyter hvert minutt!!! Hils heimat

  3. Fantastisk bragd! Og større skal den bli! Vi følger spent med fra iskanten. Men nå må jeg minne om hva han iren sa: Husk å dreie til høyre når smøret smelter. Ække det omtrent her?

    God tur videre!
    fra(ns)

    • Jo, naa har det begynt aa smelte (I alle fall naa som kjoeleboksen er et ikke-tema) saa i morgen reiser vi vestover!!

  4. Hei! Nå har dere jammen snart vært ute på havet i et halvt år. Det er veldig spennende for oss når dere snart skal over Atlanteren. Det blir kanskje uten kjøleskap og bacon? God tur videre. Igjen husk solkrem! og myggspray!! Mette(mor)

    • Haaper paa aa fikse alt fra kjoel til bacon og ost paa kapp verde om ikke lenge.

  5. Gambia ❤ hørt rykter før også om at det er et lite paradis. med hyggelige folk og gratis. men har de utstyr til å fjerne tenner?? lykke til med det da.

    • Vel, vet ikke saa mye om utstyret, det er jo mye rart man kan bruke for aa fjerne en tann. Saa det har de naa i alle fall klart!! Vi syns forresten vi hoerer den voldsomme loevelyden til Herman rundt hver busk her!!

  6. Hei gutter!

    Vil bare minne om ta det er på tide å leite opp adventstaken og finpusse de lilla lysa, for på søndag skal det første lyset tennes.
    Håper «visdommen» har funnet sitt rette uttrykk og at kjølen er i vater igjen, ellers kan dere jo trøste dere med at advent tradisjonelt er fastetid.
    Det høres så fantastisk ut med lyset (morild) i sjøen om natta, har dere bilde av det?
    På Haltenbanken venter de 100-årsbølge om noen timer. Godt dere ikke er der!!!!
    Venter spent på Gambiske sagaer fra den snertne skrivekloa.

    • Hallao du!
      Det blir nok daarlig med adventslys og vi har for mye mat ombord til aa faste. Men har faatt en julekule, saa det skulle sette riktig stemning. Morilden er dessverre vanskelig aa ta bilde av. Ellers skal vi prove aa faa ut et innlegg for vi reiser videre, men internettfasilitetene her er ikke akkurat aa skrive kort hjem om, saa vi faar se

  7. Hallo Gode venner.

    Her kommer en vindfull hilsen fra Risøya Fhs.
    Stomfokk og rev i storseilet er snadder i 15-17 m/s på Maxi 77.
    Men det hadde jo vært deilig å bytte tempratur i vannet og lufta med dere.

    Jeg ønsker dere god tur på de deilige lange strekkene som ligger foran dere.
    Måtte passaten fylle både seil å dere med god bør og livs visdom.

    GOD TUR TIL DERE ALLE.

    Kjetil

    • hei hei

      Klager ikke på tempen her i gården nei, men høres bra ut med litt action der hjemme og! Har vel ikke hatt så mye vind som dere siden biscaya. Bare sommerseilas. I dag reiser vi videre til kapp verde! vi snakkes mer

  8. Riktig god tur over Atlanteren!
    Måtte hell og lykke følge dere over hele overfarten.

    Må virkelig si dere skriver bra reisebrev – en fryd Å lese hver gang!

    Så et spørsmål fra Sunniva: hvor kjøpte du den fine bilen som du gav til Aron Olai?
    Hun vil kjøpe flere -han leker med den hver dag.
    snakkes=)

    • Hei der!
      Gøy du følger med! Egengtlig husker jeg ikke at jeg kjøpte en bil til han i det hele tatt… 🙂 men hvis det var meg som kjøpte den kan det ha vært i skippergata en plass. En av butikkene som ligger mellom festningsgata og kirkegata, tror jeg. vi snakkes mer!!

Kommentarfeltet er stengt.