Sørlige Grenadinene og Grenada

Vi reiste fra Tobago på et tidspunkt som skulle gi oss en ankomsttid lenge før alle formalitetene på Union Island stengte sine dører. Tatt i betraktning at man skal bade og spise før man ror inn til land holdt beregningene så vidt mål. Dermed gikk det slik til at vi småløp fra instans til instans for å slippe å betale ekstra overtidsavgift. En siste kikk på klokka før vi entret immigrasjonsmyndighetene i Clifton bekreftet at vi rakk det med ti minutters margin. Disse ti minuttene er jo som kjent de minuttene en arbeidstaker ofte tenker det går an å hoppe over siden det likevel er rett før dagens jobb er unnagjort. Dessuten er sikkert middagen hjemme klar nå uansett. Det var nok derfor offiseren akkurat var ferdig med å pakke ned stempelet sitt i veska. Men noen stempler til skulle vel gå greit. Hadde det ikke vært for båtnavnet. Den ellers så muntre tonen navnet pleier å skape måtte vi se langt etter denne gangen. Rundt stempelet i samtlige immigranters pass må nemlig båtnavnet skrives og det av en offiser som innser at middagen bare blir kaldere og kaldere for hver bokstav. Men aldri så galt det ikke er godt for noe, det førte nemlig til at vedkommende satte opp farta betraktelig, og det er vel lenge siden en innsjekking har gått så smurt for vår del. Nå kunne vi utforske Grenadinene som lovlige immigranter.

På Grenadinene er livet annerledes enn på Tobago. Det er vel dette som er det virkelige Karibia. Krystallklart vann, flust av charterbåter og masse vind. Denne vinden var vel også det som lokket fram kremmeren i oss. Vi har som tidligere nevnt noen meget gode pølser om bord. For dem som vil kjøre oss inn til land, så vi slipper å ro, vanker det en boks med pølser. Det er bare det at det funker kun en gang. Neste gang må vi få en annen til å kjøre oss. De såkalte ”boatboysene” lar seg nemlig ikke lure to ganger. Ellers er det nok av underholdning i den relativt sterke vinden. Det blir ofte kaos uten like når fullt av flytende campingvogner skal ankre opp imellom en allerede overfylt bukt. Vi talte vel tre krasj så lenge vi satte og så på showet utenfor Clifton.

Når det er sagt, må vi alle ta vår del ansvaret det innebærer å skape underholdning. På Tobago Cays var det nemlig vår tur til å bli beglodd der vi drev sidelengs mellom to store katamaraner under oppankringen. Selv om vi ikke bulket noen var det mange øyne som var rettet mot oss. Men det stopper ikke her, for da vi var ferdige med oppankringen kom nemlig jolla til en av båtnaboene drivene forbi oss. Roger så sitt snitt og med supermann i tankene stupte han uti vannet, kavet seg oppi båten og kjørte den tilbake til en katamaran full av hysteriske damer. Som belønning ble vi invitert bort senere på kvelden. Disse damene vi først tenkte var jenter mye yngre enn oss ble eldre jo nærmere vi ankom båten. Halvveis var de på vår alder og helt fremme kunne vi fastslå at de var godt oppe i førtiårene. Men det viste seg at vi tok en eventuell skuffelse på forskudd. For om bord var det også en eldre herre som drev en trøffelfarm i Sør-Frankrike. Og selvsagt hadde han med seg et par av disse soppene. Og selvsagt måtte vi smake på denne delikatessen som normalt koster rundt 1200 euro for kiloen. Det er vel lenge siden, om noen gang, mannskapet har smakt noe så kostbart før.

Tobago Cays er et naturreservat hvor man kan ankre opp i turkist vann på to meters dyp og snorkle blant skilpadder og rokker i sine naturlige omgivelser. Det hele består av noen øyer omkranset av et stort rev. Er man lysten på snorkling utenfor revet gjelder det å ta gummibåten til et lite pass for så å snorkle derifra. Da dette passet ligger et stykke fra båtene og vi ikke har noen motor på vår gummibåt, tenkte vi at vi kunne få en boatboys til å taue oss bort. Halvveis ved målet kom det fram at han var en ekte rastafari og derfor også vegetarianer, så noen pølser ville han ikke ha. Dermed slapp han oss av og lot oss ro resten av stykket selv. Det var først da vi oppdaget at vi hadde glemt årene igjen i seilbåten. Vårt lille problem løste seg bra siden det var lett å forflytte gummibåten ved å gå på bunnen med ankeret i armene. Vannet var jo som sagt ikke mer enn to meter dypt.

Før vi reiste ned mot Grenada ankret vi opp utenfor Mopion. Når man går i land her er det som å tre inn i tegneserien Larsons Gale Verden. Denne øya består kun av sand og en parasoll og er ganske identisk med øyene i nevnte tegneserie hvor det støtt og stadig er strandet folk på. Siden vi, i motsetning til folkene i Larsons Gale Verden, har mulighet til å reise videre, gjorde vi nettopp det etter å ha snorklet litt rundt øya. Fredag 3. februar ankret vi opp i Prickly Bay på sørsiden av Grenada. Dette er en bukt som inneholder en skokk med båter omringet av store hus inne på land. Det høres kanskje lite innbydende ut, men det betyr også at det er en del godtfolk på vår alder i havna. Det er noe som er blitt ettertraktet etter hvert som man har seilt en stund. Dette fører nemlig med seg en del fest og basar, og vi kunne gå ut å danse sammen med blant annet mannskapet på båtene Mary-Jane, Kira og Aud langt ut i de tidlige timer. Senere kom også Moana som vi ble kjent med på Kapp Verde og føyet seg til dansen.

Her på denne ø kom også kapteinens foreldrene flygende inn fra det kalde nord. Og hvis de først har kommet seg hertil uten å seile, får de saktens være med ut å kjenne litt på hvordan man egentlig skal reise rundt om i verden, enten de vil eller ei.  Omtrent femti prosent av de frammøtte hadde mer enn gjerne lyst til å være med mens de resterende prosentene ikke var så begeistret for dette sjølivet. Men da vi kom fram til Hog Island uten oppkast fra madammen var det bare å ro inn til land for å feire med grillspyd av ypperste hjemmelagde kvalitet. Det var først da vi oppdaget at jolla hadde hatt en annen plan med overfarten, og ville fra nå av seile sin egen sjø. Og denne gangen var det Jørgen som sto for knuten, til stor lettelse for det resterende mannskapet, men til desto større ergrelse for kapteinen som fikk seg en særdeles knekk på stoltheten. Han var altså ikke ufeilbarlig likevel. Det var bare å ønske lettbåten en god tur og komme seg inn til land med nabobåtens jolle. Til gjengjeld har vi skaffet oss en annen lurvete gummibåt som lekker enda mer luft og slipper inn enda litt mer vann, men til en overkommelig pris på 200 kroner. Det hører også med til historien at ryktene i jolleverdenen har gått som ild i tørt gress så bare noen dager senere ville den nyanskaffede gummibåten også ha et liv i frihet. Denne gangen gikk det ikke så bra da den dessverre (for den) ble reddet av mannskapet på Kira som så en jolle drive av sted med deres utlånte årer om bord.

Siden kapteinens foreldre hadde våget seg ut i det våte element, fikk også vi være med dem og prøve oss på landkrabbelivet. Noen dager senere tok vi nemlig beina fatt og gikk inn i jungelen. Etter en liten gåtur langs en gjørmete jungelsti som snirklet seg gjennom alt fra små kålrot- og bananplantasjer til tettvokst skog med buskas på alle kanter kom vi fram til den idylliske Fontainbleu fossen. Emil og Fredrik på Moana hadde med seg snorkelutstyr og vi fikk oss litt av en overraskelse da vi stakk hodet under vann. Her levde både små og store kreps i tillegg noe vi velger å tro var harmløs ål og ikke en farlig slange, rett rundt bena våres.

I skrivende stund gjør vi nå klar båten for seilas lenger nord i dette deilige farvann. I og med at all vind er mot oss regner vi med at det blir en del dagsetapper opp mot St. Vincent. Der skal vi nemlig være på førstkommende lørdag siden Odd Rune endelig får besøk av Merethe igjen.

Advertisements

12 responses to “Sørlige Grenadinene og Grenada

  1. Halloen

    Ser ut som dere har funnet ut hvor man skal være.
    Første bildet på reisebrevet ser bare sykt deilig ut.
    Have fun in the sun.

    Kjetil

    • Ja det er slett ikkje verst! Me har snakka om, og kommet fram til at Boy Leslie hadde sikkert og trivdes veldig godt her. Men det får me snakke meir om når me kjem heim..;)
      Det er flere bilder av den sorten på albumer.

  2. God morgen gutter!
    Vi sitter paa Morne Rouge Beach og skriver kommentar etter en bedre frokost, strandliv next! Siste dagen paa Grenada er det tid for litt oppsummering og redigering av inntrykk. Tusen takk for fine dager sammen med dere, det har vaert veldig kjekt aa se hvordan dere har taklet utfordringene saa langt, haaper resten av turen forloper like bra. Vi lurte paa om det var dere vi saa seile forbi St. George tirsdags morgen i 9-10 tiden, paa vei nordover. I alle fall, god tur videre fra to stolte og fornoyde foreldre!
    Mette & Asbjorn

    • Hei hei
      Nei, vi var nok lenger oppe da, med Carriacou. Takk for denne gang, vi sees til sommeren! 😀 Vi er nå ankommet Union Island for tredje gang, og begynner å bli lei av denne plassen, men fint med internett da. Reiser videre i morgen. vi snakkes!

  3. det var ikkje verst at dere fikk vist opphavet til kapteinen at sjølivet er herlig. pass på dere selv og god tur videre.
    onkel Erling

    • Hei der. Takk takk. De var nå fornøyde tross en kjip seilemage, så det endte godt til slutt. Jørgen

  4. Hei Jørgen.
    Har nettopp snakket med Mette og hun har fortalt om den fantastiske turen. Høres herlig ut med sommer og sol!! Kjekt å lese mailen fra dere og se de fine bildene. Forstod på Mette at det hadde vært mye bølger på turen og at det var rett før hun måtte mate krabbene. Hun er stolt over at dere har greid det dere har greid og det er jeg også.
    Her er snø, slaps og regn. Kunne godt ha tenkt meg en uke eller to i varmen , men får nok vente til sommeren.
    Ha en fortsatt god tur. Karen

    • Hei hei
      Takk for det. Varmen er herlig, og det blir bra med sommer i Lillesand igjen! Vi snakkes mer.

  5. Hei og hei tre raske menn?!
    Postkort med riktige svar ankommet. Selv om dere ligger noen år foran oss, går det jo ikke direkte fort med dere. Når seiler dere over dammen igjen? I henhold til planen som vi alltid avviker er vi i Danmark i begynnelsen av juli. Skiseongen er på hell. Har vært nede i Cartagena i båten og sjekket. Litt skuffende. Ingen som kunne måle seg med mannskapet til Mette Mat Max.Traff bare veldig mange engelskmenn med gin tonic og en stadig rødere. Vi dro hjem. Drar ned igjen i slutten av mars og starter på siste etappe.
    Hanne og Jørn:)

    • Hei der. Det er jo supert at svarene var riktige!! Det er klart at man blir litt smittet av denne øytida her nede, så ting tar litt tid!!! 🙂 Vi er litt usikre på når vi er i hjemlige trakter, men reiser i slutten av april herfra, tenker jeg. så det kan godt hende vi treffes i danmark eller andre hjemlige trakter. Vi er ellers klare til å avgi fasiter på dine tentamener!! Bare send dem ned hit 🙂

  6. Hehe.
    Ja, vi vet at ting tar tid, vi. Fikk litt sjokk når vi kom hjem til jul, og ikke alle var i vår boble. Vi ville ikke stresse, men nå har vi normalliv og stress igjen. Håper vi finner roen om en måned på kanalene.
    Det var nesten jeg la ut tentamene på bloggen deres, men i siste liten kom jeg på at det kunne jo hende at det var en ungdomsskoleelev eller to i Norge som leser bloggen deres……….Men her kommer noen andre nøtter:
    1.
    Tre løpere A, B og C i en idrettskonkurranse fikk til sammen tiden: 24 min 54 sekunder.
    Løper A hadde 15 % bedre tid enn C og B brukte av tiden til A. Hva var tidene til hver av dem?
    2
    Et godstog med 14 vogner holder farten 36 km/time og passerer uten stopp perrongen på en stasjon. Trude tar tiden fra lokomotivet passerer starten på perrongen til siste vogn passerer enden av perrongen. Det tar 20 sekunder. Vognene og lokomotivet er i gjennomsnitt 8 m lange. Koblingene i gjennomsnitt 1 m lange. Hvor lang er perrongen?

    3
    Tanja og Ahmed bruker 27 minutter på en jobb de gjør sammen. Hvis Tanja gjør den samme jobben alene bruker hun 10% kortere tid enn det Ahmed bruker hvis han gjør jobben alene.
    Hvor lang tid bruker hver av dem hvis de gjør jobben hver for seg?
    4
    Bestefar Harald er tre ganger så gammel som summen av aldrene til Per og Jens. Per er 20% eldre enn Jens. Til sammen er de tre 132 år. Hvor gamle er hver av dem?

    5
    Et reisefølge tar in på en kafe for å spise lunsj. Det serveres to slags retter, en til 113 kr og en til 117 kr. Regningen ble på: 1142 kr. Hvor mange var det i reisefølge og hvor mange valgte hver av de to rettene?

    6
    Hva er sannsynligheten i prosent for at summen skal bli 7 hvis vi kaster tre terninger en gang?

    7
    Klokka er 4(16) og viserne danner en vinkel på 120 grader med hverandre. Hvor lenge er det til neste gang vinkelen er 120 grader?

    Skal hilse fra Kristin. Nå er hun på New Zealnd. Det første hun kjøpte seg når hun kom dit, var et enmannstelt og sykkel:) Synd dere ikke skulle innom der på deres ferd.
    God tur.
    Hanne og Jørn

    • heia
      Takk for oppgaver! Så har vi litt å gruble over en stund framover. Det er da meget synd at ikke vi skal til New Zealand. Hils tilbake, kanskje vi treffer henne en vakker dag også. 🙂 Vi snakkes!

Kommentarfeltet er stengt.