Dominica

Etter at Bridget mønstret av på St. Lucia og før vi satt kursen nordover ble det resterende mannskapet, inkludert Fredrik, invitert opp i rastafarihuset til tyskerne Wolf og Monica i L´Anse la Raye. De to hadde funnet seg en plass i skogkanten hvor de hadde bygget seg et skur og malt i alle slags karibiske farger. Da noen fortreffelige tunfisksmørbrød var fortært bar det ned i landsbyen for å sjekke ut livets gang. Det er mye liv i det karibiske folk så det ble en sen aften til tross for en tidlig start på morgendagens seilas nordover. På Martinique mønstret kapteinen på igjen før videre seilas opp mot Dominica kunne fortsette.

Mandag 19. mars slapp vi ankeret utenfor Black Boy´s Bar midt i ghettostrøket utenfor Roseau. Det er alltid deilig å ligge så nært land som mulig og nærmere land enn denne gangen kan vi vel knapt ikke komme. Men det bringer også med seg noen andre lærdommer. Det kan nemlig virke som at hanene på Dominica ikke helt kan klokka. Det heter seg jo at de skal gale når sola står opp, men her galer de til alle døgnets tider eller rettere sagt til alle nattens tider. Likevel, etter noen netter med hanefar som nærmeste nabo lærte vi oss å bli dus med han også.

På Dominica er alt veldig karibisk og det første som slår oss er den store kontrasten fra Martinique. Vi hadde vel knapt fått ankret opp før en av båtfolka kom ut med en pose full av grapefrukter til oss. Dette var en velkomstgave fra Fitz som har bodd i Tyskland i nærmere 30 år, men som nå har flyttet tilbake til hjemlandet etter å ha pensjonert seg. Da vi rodde inn til land møtte han oss igjen med en klase med bananer til oss. Han var tydelig veldig glad for å treffe på noen fra Europa igjen og vi var vel med han nesten hver dag under vårt opphold her. Fitz likte godt å fiske utenfor stranda han var nær nabo av. Da var det også ypperlig at vi hadde en gummibåt som det gikk an å ro litt lenger ut med for å fange flere fisk. Alt i alt ble det to nattlige fisketurer som resulterte i noen deilige måltider dagen etter. All frukten vi fikk kom fra plantasjen til Fitz som han drev sammen med en annen tysker, Benjamin. En dag ble vi med på lasteplanet oppover den svingete veien til mellom fem og seks hundre meter over havet dit plantasjen lå.  I dag var planen å samle inn siste rest av denne sesongens grapefrukter samt å sanke inn ved til bålet vi skulle ha senere på kvelden i anledning Alberts bursdagsselskap. Albert er Fitz sin rastafaribror som også er hans nærmeste nabo. Senere på kvelden var det altså duket for selskap i det lille huset hans og vårt bidrag til festen ble den samme tunfisksalaten vi tidligere hadde fått på St. Lucia. Vi tenkte først det hele var en bommert da vi fikk beskjed om å sette den i kjøleskapet så den kunne spises neste dag. Men senere viste det seg at folk hadde likt den så godt at de hadde tatt med seg litt av den hjem også, så den fikk visst bein å stå på likevel.

Vi har også noe nytt å berette under seksjonen dyr. For det første kan det virke som at Matrosen har et eget øye for småkryp, da vi etter dagen på plantasjen oppdaget at han gikk rundt og bar på en liten firfirsle på t-skjorta. Hvor lenge den har sittet er uvisst, men at den trivdes var det liten tvil om for den sto der stødig og ville ikke la seg flytte. På vår tur litt lenger sør til et rev som skrøt på seg å slippe ut storslåtte bobler ble vi vitne til en paringslek mellom flere iguaner. Da boblene på Champagne revet ikke var større enn nettopp champagnebobler ble iguanene fort turens høydepunkt. Oppe ved Portsmouth hadde vi også en ganske fascinerende opplevelse. Det hender jo støtt og stadig at det er fisk rundt båten. Slik var det også en kveld vi rodde ut etter at vi hadde vært på land. Tilbake i båten tenkte vi at vi skulle lyse litt rundt oss for å se om vi kunne se noe av fisken. Med en gang lykta ble skrudd på kokte det rundt båten av noe som kunne ligne på små sverdfisk. Flere av dem deiset inn i skroget og enda flere havnet oppi gummibåten.

Vi hadde god erfaring med å leie bil fra Martinique, derfor gjorde vi det på Dominica også. Etter å ha hørt noe om et juv hvor det skal gå an å svømme inn i, tenkte vi at det fikk være målet med turen. Og vi kjørte innover på øya. Og vi kjørte videre innover på øya. Og vi kjørte enda litt lengre. Til slutt hadde vi kjørt nesten hele dagen og rundt hele sørøya før vi omsider fant riktig vei og havnet ved Titou Gorge ikke lenge før det ble mørkt. Det var faktisk ikke så langt fra båten, så det tok vel knapt en halvtime tilbake igjen. Uansett fikk vi se en god del av øya og vi hadde mange stopp underveis. I tillegg var svømmeturen innover mot fossen utrolig spennende. Og vi stoppet til og med og spiste pølser en plass langs veien, selv om det var midt i uka, så helt galt var det ikke.

Av andre ekskursjoner vi har hatt må vi nevne turen opp til The Boiling Lake. Dette er kanskje den fineste turen vi har gått i hele Karibia. Vi startet fra den ovennevnte Titou Gorge fossen og gikk så videre inn i regnskogen. Stien gikk mye opp og ned før vi krysset Valley of Desolation hvor det var en elv det boblet og kokte i. Foruten den stramme lukta kunne vi også kjenne varmen hver gang vi krysset elva. Litt lenger opp kom vi til vannet The Boiling Lake, og her kokte det virkelig. Boblene var utrolig store og vanndampen veltet inn over oss mens vi satt der og spiste norsk kvikklunsj i svovellukt fra jordas indre. Vanntemperaturen er visst målt til nærmere kokepunktet langs vannkanten, så det er ikke rart det koker midt i.

Søndagen 25. mars mønstret Fredrik av og vi andre gjorde oss klare til å dra oppover til Portsmouth nord på Dominica. Før avreise hoppet stuerten av for å møte på Bridget igjen som skal være med oss en stund framover. Så da majesteten ankom Portsmouth var de to allerede i byen og ventet på hoffølget. Noen dager senere heiste vi seil og reiste over til Guadeloupe hvor vi befinner oss nå. Her i Marina Bas du Fort har vi parkert ved siden av alle slags megayachter og det er ganske komisk å se hvor mye lengre enn oss alle andre båter stikker ut fra brygga. For tiden har vi begynt å tenke mer og mer på hjemreisen som snart står for tur. Og det er nettopp forberedelser vi har begynt på her i marinaen. Til slutt får vi gratulere stuerten som har fått seg en ny lekker Hawaiiskjorte. Gratulerer!

Advertisements

10 responses to “Dominica

  1. Hej ! Det är så Trevligt att läsa Era upplevelser på Dominica o andra öar o Karibien « ! O alla fina foton ! Jättekul ! Jag seglade i era vatten 2006 o det är så fint att återuppleva detta igen . O vilken bragt att. Göra det i Maxi 77 !!! Snyggt jobbat !! Kram till er alla Eva Edström

    • Hei hei. Gøy at du følger med. Og ekstra eksotisk er det å ha noen fra det store utland som følger med!! 🙂

  2. Siste måneden i Karibia, eller? Kjekt å få enda et reisebrev fra dere og lese om alt dere opplever. Vi har så smått begynt å forberede en heidundrandes mottakelse om noen måneder, bare så dere skal ha noe å se fram til når nattevaktene over Atlanteren blir ensformige og kjedelige! Satser på at slekta til matros og stuert også innfinner seg i Kristiansand.
    Alt vel her i gamlelandet, vi bruker en del tid på oppgradering (sparkling, maling og tapetsering) av stua i Krossvik! Gled deg, kaptein, det blir bra! Påska blir tilbrakt hjemme sammen med Ulrik og Jens, de kommer i dag. Sommerværet vi har hatt, med varme opp til 23 grader, er definitivt over, i dag var det -4! Mer normal vår, men kaldt å sykle til jobb!
    God påske til dere.
    Paps

    • Hei hei
      Gøy at det blir fint i Lillesand, det skal bli bra å se, men er ennå en stund til den tid. Er jo fortsatt noen tusen mil hjem! I morgen går turen opp til Antigua, det siste landet vårt i Karibia for denne gang. Vi snakkes

    • Happy easter for you two as well! are you in St.Lucia, or is the holiday over for this year?? we are in Antigua right now. Not very impressed really , but I think Barbuda is going to be better!
      Greetings from the whole crew.

  3. GRATULERE MED DAGEN ROGER, KJEMPE KLEMM. Her går det mot vår, vi gjekk tur med Ingrid og Julie i går og då plukka vi kvitveis. Kong vinter var her ein siste tur, får vi håpe, i dag har vi sol. Tor Erik og Marthe og jentene kom på søndag og vi storkosa oss. Skal vi skype i kveld? Vi tar gjerne turen tilKristiansand, vis det passa, ikkje greit å vere bønder på vestlandet.

  4. Takker og buker! Trur kansje eg er blitt stor gutt no;) Tenkte eg skulle få til ein skype med deke før me legger over, får kansje muligheten i slutten av veka. Hadde vert kos om de kom ned og tok oss i mot, men de får no sjå om de får tid. Hels hjengen!

Kommentarfeltet er stengt.