Guadeloupe og Antigua & Barbuda

Vi ankom Guadeloupe i den tro at vi bare skulle ha litt båtmekk og litt proviantering for så å få tid til å kikke oss litt rundt i hovedstaden på øya. Som dere sikkert forstår av denne åpningen endte det altså ikke slik. Stort sett ble det bare båtmekk og bare proviantering alle de dagene vi var i Pointe-a-Pitre. Byen får nok vente til senere, for denne gang var det kun marinaområdet vi skulle få se. Apropos marina, så er det altså første gang siden Kapp Verde vi nå kunne gå i land istedenfor å ro i land, og det er jo unektelig deilig. Men da det viste seg at området rundt marinaen hadde problemer med kloakkanlegget så noe av beboernes bæsj kom rett ut i havnebassenget, var det ikke lang tid før man ønsket å ligge på svai igjen, hvor en kan ta så mange morgenbad en vil og det til alle døgnets tider. Likevel, i marinaen ble vi og det i fem hele dager. Til slutt sa vi oss fornøyd og reiste fra megayachtnaboene og skitlukta og det hele. Førstnevnte kom vi akkurat i snakk med rett før vi reiste og det viste seg at de var svært så begeistret over denne lille båt som befinner seg i andre enden av størrelsesskalaen.

Ut av marinaen bar det, og nå reiste vi nordover og inn i Rivière Salée. Dette er en kanal som skiller de to øyene, Grande-Terre og Basse-Terre, Guadeloupe består av. På denne kanalen er det to broer som man må passere. Og begge broene åpnes sånn i fem tida på morgenen. Det betyr at man må ganske tidlig opp for å passere disse broene. Altså virkelig tidlig opp. Derfor ankret vi opp rett utenfor den første broen så det bare var å smette under den med en gang vi våknet. Da vekkerklokka ringte var det ennå ikke blitt lyst og vi snirklet oss opp i mørket gjennom den første broa. Da den andre var passert var det blitt såpass lyst at vi fant ut vi like godt kunne fortsette opp til Grand Cul de Sac Marin som det hele munner ut i. Etter en liten navigasjonsbommert som førte oss opp i gjørma kunne vi ankre opp utenfor Îlet à Fajou som er en mangroveøy omringet av utallige strender. Vannet her var utrolig deilig og klart. Det blir unektelig mer idyll jo mer turkist vannet er. At dybden var på knappe to meter og vi stort sett var helt alene gjør det hele enda mer eksotisk. I tillegg var det denne dag avduket for stuertens 27-årsdag. Omgivelsene kunne vel knapt blitt bedre, selv om feiringen i seg selv kanskje var beskjeden. (Nå ja, sjokoladekake og eplebrus ble det i alle fall.) Neste dag seilte vi inn til Port Louis litt lenger nord på Guadeloupe. Dette er en hyggelig liten landsby vi gjerne skulle vært lenger i, men grunnet avmønstringen til Bridget måtte vi seile videre til Antigua hvor flyet hennes lettet fra noen dager senere.

Fredag 6. april ankret vi opp i English Harbour på Antigua og tidlig lørdag morgen reiste Bridget hjem til sine fellow Americans. Det er jo dette med at man alltid ønsker seg det man ikke har, noe vi merket veldig godt da Bridget forsvant. Vi kan nemlig ikke nekte for at vi virkelig har blitt skjemt bort i matveien den siste tida, da det stort sett har vært henne som har stått for all kokkeleringa. Vi visste knapt hvordan vi skulle lage mat og det endte opp med restaurant allerede fra lunsj av samme lørdag. Nå har vi heldigvis kommet til hektene igjen og forstår forskjellen på kopper og kar, så det hele begynner å gå tilbake til normalen. I marinaen i English Harbour fikk vi (igjen) dra nytten av at vi reiser med en liten båt. Dette er, som så mange av Karibias marinaer, en havn beregnet på de litt mer velstående enn oss. Men vi måtte uansett inn å fylle opp vanntankene, så vi tenkte at vi fikk heller betale en natts havneavgift. For å sette det hele i riktig perspektiv var det altså en avgift på 20 amerikanske dollar bare for å begynne og fylle vann. Men da vi la til kom en av vaktene å sa vi bare kunne få alt gratis. Vi hadde jo tross alt seilt med den lille båten helt fra Norge. Så da fanten hadde fått vannet stakk han ut igjen og la seg for anker.

Morgenen etter var vi klare for å bevege oss så smått nordover på øya, da vi hørte noen rope fra en av nabobåten om vi ikke hadde lyst på kake. Og det er jo klart vi hadde, så da ble det en tur over i den østerrikske båten Nita på hjemmelaget kake. Nita har vi truffet på før, først i Marokko og deretter på St. Vincent, så det ble et gildt gjensyn. Etter at kaken samt diverse pølser var fortært og norsk sjokolade var byttet bort med østerriksk, heiste vi seil. Vi snirklet oss opp gjennom diverse rev og undervannsskjær og etter et par pitstop underveis ankret vi til slutt opp mellom Redhead og Rabbit Island på nordøstsiden av øya. Her var vi, med unntak av turistbåtene som suste forbi en gang i blant, helt alene. Siden vi ikke ble helt ferdige på Guadeloupe med klargjøringa før Atlanteren gjorde vi siste rest her. Det var også her vi med skrekk og gru oppdaget den første kakerlakken om bord. Det sies jo at når du først ser en har du 20. Eller 100 alt etter hvem man spør. Men til vår fordel var kakerlakken død og vi har ennå ikke sett noe til de 19/99 andre. Noe vi har sett noe til, er krabber. Vi har jo nevnt tidligere at vi har en hel skare med krabber under vannlinja, men nå ser det ut til at det har begynt å bli så trangt om plassen at de også begynner å komme over vannlinja. På Antigua fanget vi nemlig vår første krabbe nede på dørken i vår vesle stue. Og det hender de stikker hodet opp mellom selvlenserne ute i cockpiten, så at vi ikke er alene om bord, er i alle fall helt sikkert

Etter Antigua reiste vi over til Barbuda, hvor vi befinner oss nå. Her er vannet krystallklart og strendene endeløse og kritthvite. I tillegg kan det virke som at denne øya fortsatt er litt uoppdaget, så det er ikke mange seilbåter, eller turister generelt her, noe som gjør det enda mer spesielt. Til tross for et par dager med skikkelig ruskevær a la norsk høst (bortsett fra temperaturen) blir dette en fin avslutning på Karibia for denne gang, for nå er det Atlanterhavet som venter så fort vinden blir bra. Og det gjør den forhåpentligvis de nærmeste dagene. Vi vil også denne gangen prøve å oppdatere bloggen underveis, men det er sannelig ikke godt å si om vi kan stole på denne teknikken, eller brukerne av den, så vi lover ingenting.

Advertisements

22 responses to “Guadeloupe og Antigua & Barbuda

  1. God tur og godt vær!
    Vi (Zirk Mir, Gomera-nordmennene) er nå i Port Au Prince, i Haiti. Båten vår kommer vi til å fortøye til en øy på sørsiden av Haiti frem til neste år.
    Hils hjemlandet når dere en gang kommer over!

    • Hei dere. Så da ble det altså ingen hjemtur på dere i år likevel 🙂 Det høres jo igrunnen ikke dumt ut… Lykke til videre og vi skal hilse kong harald og alle. Treffer fortsatt seilere som snakker om dere 🙂

  2. …og fra lillebåten med det lange navnets venner på Slettheia ønskes en behagelig, begivenhetsrik og trygg overfart til hjemlige strøk. Imellomtida ønsker vi alle mulig bloggkanaler rensket for utøy så vi forsatt kan glede oss langt ned i stortåa over praktfulle beskivelser/bebildelser fra den eventyrlige ferden.
    STORE varme gode ønsker fra Anda.

    • Hei og takk! Er ennå noen dager til, men det nærmer seg fort. Ellers blir det ingen omtale av eller fra den karen her… vi snakkes

  3. Camilla sier at hun har en oppskrift på sandkrabbesuppe, som blir helt sykt god. Så bare ta med krabbene hjem til Norge. God tur! Camilla lurer på om du har fått kritthvitt hår og om du vil selge båten til henne når du kommer hjem. Seil forsiktig og pass dere for hvalen!

    • Hallao bror. Håret er ikke så langt unna lærerkritthvitt nei. Og båten kan kanskje bli til salgs når vi kommer hjem, forutsatt at hun lager sandkrabbesuppe av krabbene våre først, for de får hun ikke med på kjøpet! 🙂 Ellers er vi for små til at hvalen ser oss, vi ser i alle fall ingenting til den. Snakkes snart igjen!

  4. God tur over havet, gutar!! Vær forsiktige, ta vare på kvarandre og tenk på alle som blir vanvittig glade for å sjå dykk igjen!!

    Stor klem frå storesøster Ingvild

    • Tusen takk. Det drar ut det her. vinden vil ikkje blåse i vår retning! men det er ikkje feil plass å vere stuck:) Me vert vanvittig glad for å kome heim og sjå dykk alle att og:)

      • Kjære alle tre. Det har vært fantastisk å lese reisebrevene. og å få være med på litt av opplevelsane deres gjennom de flotte bildene. Vi gleder oss til å få høre mer om enkeltopplevelser som har gjort inntrykk når dere kommer hjem. Nå håper vi bare at turen hjemover går bra og at dere får medvind heile turen til Asorene. Vi ønsker sjølvsagt å høre fra dere ute på havet. Vi har dere i tankene gjennom helie overfarten. Gleder oss masse til dokke er blitt landkrabber igjen. God tur. Stor klem til alle tre fra Randi og Arvid

      • Takker og bukker 🙂 Er ein lang tur, men kjem til å gå strålande fint det her. det er eg ikkje i tvil om. Skal bli godt å kome heimatt og no. So kan me ha ein bilde- og historiekveld.

  5. God tur over det store havet. Gleder meg veldig til dere kommer seilende inn byfjorden i Kristiansand. Dere er gode.
    Mor (Mette)

  6. God Tur Grabbar!! Tack för en trevlig kväll önskar vi från Thindra!!

  7. God tur Bror og venner! Hils kakerlakkene, de kan du sikkert få god bruk for i Oslo neste år. Håper turen over fjorden går raskt og fint. Klem

  8. Halloen

    Jeg ønsker dere en god seilas til Azorene og videre nordover.
    Mot vind er til for å seile i. Sjansen for at dere får en god del av den varen er jo stor nå.Ta med dere mye ekstra bensin til jern genoaen den kan bli gull verd hvis/når det blir stille.Det er jo best å seile men nm i riktig retningen er sjeldent feil.
    Det nå tålmodigheten skal settes på prøve.
    LYKKE TIL

    Kjetil

    • Takk takk. Du glemte å si at motvind er også til for å spys i 🙂 Angående bensin har vi faktisk tatt turen ned til Antigua for å bunkre opp mer. (Mens vi likevel venter på vinden). Så har vi mulighet til å jukse litt mot denne tålmodigheten

  9. Pass på dere selv på overfarten. God tur til dere og så håper vi at dere har vinden med dere. Dere er tøffe.

    • Hei hei. Takk for det. Vinden er vel igrunn ikke helt med oss til å¨begynne med, men det ser ut som at det bedrer seg de kommende dagene. Vi satser uansett på å komme oss avgårde i morgen! Spennende

Kommentarfeltet er stengt.