Siste etappe

Da var det en stund siden sist vi har skrevet noe her, så derfor er vel kanskje tiden inne for en oppdatering. Vi har nå alle vært hjemme en stund før to av tre reiste ned til Hamburg i påvente av båtens tyskerankomst. Lørdag 16. juni var dagen da vi skulle få igjen gliset, og etter en herlig hotellfrokost stabbet stuerten og kapteinen seg bort til Amerikahaven i byen Cuxhaven. I tolv tiden la Sampogracht til kai, og Kronprinsessa var mildt sagt higen etter å bli heist utpå det våte element igjen. I hvert fall syns vi hun var det. Etter en sjekk kunne vi konstatere at det nok så ut som at hun hadde trivdes oppå dekk. For om bord var alt som det pleide å være, med rot og lukt og det hele. Ingenting har altså ryddet seg selv. Og etter alt vannet som lå nede i den ene luka å bedømme, var det kanskje likså greit at vi slapp å seile henne hjem (det har nok vært litt røft over). Dagen etter var madammen så å si klar for seilas igjen og til tross for en sliten rigg hadde vi en herlig medstrøms- og medvindsseilas som sjeldent la oss under seks knop opp til Brunsbüttel hvor inngangen til Kielkanalen er. Kanaler er vi jo vant til, så det skulle gå knirkefritt å komme seg trygt inn i slusen. Men der tok vi skammelig feil. Slusene her er mye større enn dem i Caledoniakanalen og med masse strøm i alle retninger. Likevel, en fransk seilbåt fortøyd gal vei vitnet om at vi ikke var alene om vår lite elegante nesten-sideveis-inn-i-slusen-ankomst. Trygt inne i kanalen peiset vi på til vi var omtrent halvveis, hvor vi stakk inn i en liten sidekanal for å campe over natta.

Neste dag seilte vi inn til Düsternbrook marina i Kiel. Denne uka kan det virke som at hele byen er klar for fest med seilerfestivalen Kieler Woche, eller Kiel uka. Langs hele veien inn til byen var det boder hvor de solgte alskens deilige tyske delikatesser, eller rettere sagt øl og pølser. Og snudde vi hodene våre vekk fra bodene lå alle skutene og fortøyd på andre siden. Jo senere timene ble jo flere folk var det som kom ut på gatene, det yret altså av liv her. Selv om vi skulle ha blitt lenger, måtte vi komme oss videre nordover. Det er nemlig slik at vi for tiden føler det er mer transport vi bedriver enn seiltur.

Tidlig onsdag 20. juni heiste vi seil og peilte oss inn på det forgjettede land Danmark. Selv om båten fortsatt seiler på samme måte gjør farvannene seilerlivet mildt sagt vidt forskjellig. Før i tiden kunne vi seile kun iført boxershorts, eller truse om du vil, mens nå må man pakke seg inn med ulliser og tykke gensere for ikke å fryse rumpa av seg. Kondensen er også noe vi helt har glemt og det å sitte med rumpa bar over rekka blir valgt vekk til fordel for doen nede i båten. Men når det er sagt er Danmark et deilig land å være i. Vårt første stopp ble øya Lyø i det Sydfynske Øhav, og her er det en helt annen aura over tilværelsen enn i Tyskland. Egg og jordbær kjøper man langs veien, som for øvrig snirkler seg forbi jorder og hus fra 1700-tallet, og pengene putter man på glasset ved siden av. På butikken bruker køpmanden tre forsøk på å slå inn varene på den nymotens innretningen kasseapparatet. Tilværelsen kan rett og slett minne litt om det karibiske livet. På vårt andre stopp Strib på nordvest siden av Fyn er ting likedan. Selv om det er litt mer urbant strøk går livet sin sakte gang og nede på brygga sitter fire, mannfolk, inkludert havnesjefen, og drikker sin lille Tuborg i flere timer.

Også i dette deilige land skulle man ha vært lenger, men jo nærmere vi kommer Norge, jo fortere seiler liksom skuta nordover. Derfor satte vi kurs rett på fedrelandet fra Strib. Etter to døgn med seiling har vi nå ankommet Risøya ved Tvedestrand. Her var det stuerten og kapteinen ble innviet kunsten å seile, så det var vel bare på sin plass å ta en tur innom folkehøyskolen. Og hva var vel bedre enn å bli møtt av seilelæreren vi hadde, nemlig Kjetil som attpåtil lot oss få huset deres til disposisjon. Luksus etter en litt slitsom seilas over Skagerrak.

I og med at den siste av alle våre kjære klesklyper har gått over bord og vispen i byssa kun har noen få spiler igjen, innser vi at turen er ved veis ende. Derfor inviterer vi alle som har lyst, til å møte Kronprinsesse Mette Mat Maxi når hun seiler eventyrets siste nautiske mil inn til Kristiansand førstkommende torsdag klokken attenhundre. Vi satser på å seile inn i samme havn som vi forlot landet for et år siden, altså Kristiansand Gjestehavn. Takk for oss, vi snakkes på torsdag!

Advertisements

14 responses to “Siste etappe

  1. Då var turen nesten over, for eit eventyr det har vore! Eg har forferdeleg lyst å komme til kristiansand, men krasja diverre med andre planer :/ Uansett, velkommen heim og takk for 3 supre veker i karibien!

    • Hallaos!! Takk takk. Veldig bra å ha deg om bord. Synd at det ikke passet, men rykter skal ha det til at du skal i bursdagen til Merethe, så da ses vi vel alle sammen der igjen!!

  2. Hej ! Kempebra jobbat !!! Från början till slut !!! Ni är så modiga o skriver så flinkt . Min maxi 77 o jag är så stolta över er bragd !!! Hur gammal är er Maxi ? Hur klarade ni vattenförsörjningen ? Stor kram till er alla !!! Eva o Mimax

    • Hei hei. Hyggelig å høre! Maxien er en 1980 modell og vi klarte oss bra med mengden vann på tre myke tanker på tilsammen 250 liter pluss litt dunker her og der. Men vannet smakte ikke akkurat fjellvann mot slutten, så neste gang blir det nok en annen løsning.

  3. Skulle vært gøy å se dere igjen. Sist vi så dere var i Fort Augustus. Jeg er i Kristiansand, men reiser hjem torsdag. Velkommen hjem…

    • Hei der, ja det hadde vært morro, så kjipt at det ikke passer. Forstår det sånn at dere planlegger ny tur. Konge!!

  4. Hei. Kanskje vi sees igjen i Kristiansand. Har planer om å anløpe der på vår heimtur. For tiden er vi i Nederland men kommer sakte men sikkert nordover.
    Hilsen Torill og Harald på S/y Konstanse.

  5. Jørgen:D Det er sommerleir, og nå sitter jeg på brygga, ser ut over risøyas vakre sjøutsikt. Snøret er kasta og vi venter på fisk! Jeg å kidsa så en framandbåt her om dagen, tenke seg til, hadde jeg visst det var deg skulle du fått en velkoms klem, men jeg får heller si her velkommen hjem:) har vært kult å følge dere. Klem kine-søskenbarn

    • Hei hei kusine! Det var jo synd, Erling ringte og sa det på torsdagen før vi kom til Kristiansand. Men slik er det. Alt kan ikke klaffe alltid! Håper det har vært bra på Risøya og at dere har fått mange fisk!! Vi snakkes

  6. Hei

    Det var knakende kjekt å treffe dere igjen.
    Dere har gjennomført en skikkelig seilbragd.
    Håper sofaene var gode, det var dere vell unt.

    Seile hilsen fra en stolt lærer.

Kommentarfeltet er stengt.